Mamma, hvorfor ser ikke læreren meg?




(Bilde er kun for illustrasjon) 
 

En liten jente går på en skole med med mange elever. Hun synes alt er stort på den skolen. Bygningene, skolegården, og ikke minst de andre elevene på trinnene over. 

Når skoleklokken ringer for friminutt løper alle elevene ut. Den lille jenta gruer seg. Hun vil helst være inne. Sitte alene på en stol å lese en bok kanskje? Hun vet at det er ikke lov, og rusler etter de andre - hun somler med vilje.

Ute i skolegården er det høye rop og full aktivitet. Den lille jenta vet hva hun må. Hun må finne en lærer å holde seg i nærheten helt til det ringer inn igjen. Hun må ikke være utenfor synsfeltet til læreren, det har hun lært seg.

Så skjer det noe borte ved sklia, og læreren løper dit. Jenta blir plutselig alene. Hun kjenner hjerte dunke. Ærsj, nå kommer den klumpen i magen igjen. Det skjer fort. Gutten hun er så redd for går to trinn over henne. Han er stor. 

Pang sier det, og den lille jenta ligger på bakken. Den store gutten har sparket henne ned. Han sparker hele tiden. Det er alltid han. Han har slått henne flere ganger også. Rett i magen der den klumpen sitter. 

Læreren kommer til, og hun hører at gutten blir formanet om å gå vekk. Hun spytter grus, men hun børster vekk resten av klærne. Hun vet hva som skjer nå. Gutten blir fulgt inn for samtale, jenta må gå inn i klasserommet selv. 

Den store gutten har en diagnose. Hun vet det heter ADHD. Hun vet at det er derfor han gjør slikt. Han blir fort sint, og han skriker mye. Alle lærene ser han, og de passer på, men så fort de snur ryggen til, er han slem. 

Den lille jenta sitter inne i klasserommet sitt igjen. Hun hører læreren fortelle at gutten ikke kan noe for det. Han hører at de må være snille mot han, fordi han ikke må bli sint.

Den lille jenta ser ned i pulten. Så var det hennes skyld kanskje? Hun tenker etter mens klumpen i magen vokser. Hun skjønner ikke hvorfor alle snakker med han, men ikke til henne. Hun vil hjem til mamma. Hun vil hjem til sofaen og pleddet sitt. Ærsj, denne klumpen i magen....

18 kommentarer

Henniie

26.01.2017 kl.11:56

Fy søren så godt du skriver Monica! Jeg, jeg kjenner meg skummelt godt igjen.

astmaogallergi/Monica's blogg

26.01.2017 kl.11:59

Henniie: Tusen takk! Hyggelig at du synes det! Uff, det finnes så mange slike historier. Vondt for alle som opplever dette!

Henniie

26.01.2017 kl.12:04

Det er det ... skulle bare ønske det fantes flere som du som ser! Og som tar opp kampen!

astmaogallergi/Monica's blogg

26.01.2017 kl.12:08

Henniie: Vel, nå vet jeg nå neimen ikke hvor mye mine innlegg kan gjøre noen forskjell, men jeg prøver å belyse i hvert fall. Så i går på nyhetene at nye tall viser at utrolig mange barn blir mobbet på skolen. En forferdelig uting dette her!

Catrina

26.01.2017 kl.20:16

Det er skummelt og dumt at lærerne tenker sånn og ikke finner en løsning pga gutten har ADHD. Det er ikke nok unnskylding syns jeg! Hva med jenta som har det vondt, betyr det ikke noe?

astmaogallergi/Monica's blogg

26.01.2017 kl.20:24

Catrina: Det er nok ikke lett å være lærer heller må vite. Det er knapphet med ressurser det står på. Man har ikke nok øyne i en stor skolegård. Når det er flere med diagnoser og utagerende adferd er det svært vanskelig for alle. MEN når det er sagt så ja - Selvsagt skulle der ha blitt gjort noe mer her. Selvsagt skulle denne jenta fått hjelp. Hun og mange andre som har det vanskelig på skolen må bli tatt på alvor. Jeg vet at det gjentatte ganger har blitt tatt opp med lærere og rektor - men det skjer ingenting!!! Ingenting i det hele tatt!

Tone

28.01.2017 kl.10:39

Det første jeg vil si er at denne eleven (gutten) bør være inne i friminuttet med assistent. Vi har flere elever her hvor jeg jobber, hvor vi gjør dette. De er f eks i gymsalen, og ikke ute hvor de kan ødelegge og skade andre elever.

Og stakkars lille jente, håper du snart slipper å være redd. Ikke gi dere med å mase på rektor, sosiallærer, lærer, de plikter å gjøre noe !!!!

astmaogallergi/Monica's blogg

28.01.2017 kl.15:03

Tone: Først og fremst vil jeg si at dette ikke dreier seg om min lille jente! Men dette er en historie som jeg fikk høre av en veldig, veldig bekymret mamma.
Det er vanskelig med barn med utagerende adferd, og jeg ser problemene det måtte bli - begge veier. H*n har krav på å få være ute, men igjen, alt munner ned til ressurser. Det finnes rett og slett ikke nok penger til å være en - på - en.
Når det er sagt vil jeg også si at når redselen for å være på skolen blir så stor, ja da blir alt forferdelig! JA! Dette må man bare gjøre noe med! Forstår ikke noe annet! Hvor er politikere i slike saker?? Jeg skjønner det ikke! Jeg gjør faktisk ikke det...

Birgitte Østby

28.01.2017 kl.17:50

Dette er en skremmende opplevelse for yngre barn på skolen, det er så lett kjenne seg igjen i. Ofte er det slik at det er et forsøk for å verne alle elever på skolen, men så kan disse tankene glemmes i en travel hverdag. At hovedfokus settes på gutten her som i eks. Ressurser og spørsmål om penger er også en forutsetning ja. Men dette er absolutt en historie flere kjenner seg igjen, også jeg som har jobbet i skolen.

astmaogallergi/Monica's blogg

28.01.2017 kl.21:21

Birgitte Østby: Jo takk, dette er slik det er. Jeg vet dette mer en noen annen. Synes det er så vondt at det er slik, og vet liksom ikke hva jeg/vi kan gjøre med det heller...noen må våkne, det er helt sikkert.

28.01.2017 kl.18:04

Den lille jenta var litt som å lese om meg.. fordi jeg var og litt stille og usynlig i skolen. sto hele tiden alene i friminuttene og en gang husker jeg en lærer oppdaget at jeg ikke hadde fått oppgavark og at læreren sa da:"du må jo si noe da".

Det er sånn at det er de som bråker som er problem fordi dem forstyrrer også andre. Dem som er stille er ikke noe problem, og blir lett skjøvet til side siden de verken forstyrrer eller noe.

astmaogallergi/Monica's blogg

28.01.2017 kl.21:18

Anonym: Det du sier der er helt sant! Var akkurat det som var essensen her også....

Birgitte Østby

28.01.2017 kl.21:57

vel, jeg kan også si jeg kjenner meg igjen personlig og. "du må da si noe", joda den har jeg hørt og, det er så lett å bli oversett.

astmaogallergi/Monica's blogg

28.01.2017 kl.22:36

Birgitte Østby: Det er sant.. Man føler seg også så hjelpeløs som foreldre midt opp i dette her..

Tone

29.01.2017 kl.11:20

Jeg så at det var en annen jente, så komentaren om å mase var liksom til de.

Vet at elever har krav om å være ute, men kanskje på et annet tidspunkt ? Man bør og skal ta hensyn til de andre elevene også. Og dessverre er det sånn at de stille og forsiktige nesten blir glemt, fordi noen tar all oppmerksomhet. Kanskje det var bedre før, når man gikk på forskjellige skoler. Jeg vet ikke !!!

astmaogallergi/Monica's blogg

29.01.2017 kl.11:40

Tone: Det siste spørsmålet ditt vet jeg neimen ikke hjelper. Jenter som mobber jenter er vel så mye av, om ikke mer. Store mørketall det tror jeg, fordi jenter ofte ikke dier noe, og det blir ikke merker på den andre som man kan se. Jenter mobber med munn, ikke med knyttet neve.

Thomas J

03.02.2017 kl.09:12

Dette er et ekstremt provoserende leserinnlegg. Jeg har selv et barn med ADHD, og erfaringen min ( som jeg også har hørt fra mange andre foreldre med barn som har ADHD ) er at det oftest er barna med ADHD som blir sittende igjen som den store stygge ulven da det er lettere for skole/lærer og foresatte å stemple "ADHD-barn" som slemme, og utspekulerte enn faktisk å sette seg inn i diagnosen. Det er oftest de andre barna som blir sittende igjen med trøst, mens "ADHD-barnet" bare får kjeft og ingen forståelse og isolasjon. Oppfordrer dere til å sette dere mer inn i ADHD-diagnosen. Det du sier TONE om å isolere barn med ADHD er skremmende men dessverre ikke uvanlig. Jeg utfordrer deg om ikke offentlig så til min epost å navngi skolen du jobber på. Denne praksisen er faktisk brudd på norsk lov.

astmaogallergi/Monica's blogg

03.02.2017 kl.13:47

Thomas J: Dette en historie fra virkeligheten, og akkurat her skjedde/skjer slike hendelser ofte! Jeg ser og skjønner at du med ADHD barn synes dette var stigmatiserende, men som sagt, historien er slik. Jeg kunne selvsagt droppet diagnosen og skrevet "utagerende" adferd.
Om du har lest flere av mine innlegg her, så skjønner du at jeg er opptatt av at barn, uansett diagnose eller ei, skal ha det bra på skolen. Jeg har fått mobbing i fanget, bokstabelig talt, og det var det jeg ville formidle og opplyse om. Jeg beklager om jeg satte ditt barn i bås, det var IKKE intensjonen.

Skriv en ny kommentar

astmaogallergi/Monica's blogg

astmaogallergi/Monica's blogg

45, Sandefjord

Hei på deg:) Jeg er jente på 45 år som bor i Sandefjord, hvor jeg som jobber sykepleier. Jeg har selv astma, og vet hvilken utfordringer dårlig pust kan være. Jeg vil i denne bloggen skrive litt om livet, og det jeg har sett, og opplevet som sykepleier. Håper du vil like det jeg skriver om. God lesning :) Ønsker du kontakt med meg kan du sende meg mail monicahsvendsen@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits