En hakkekylling....



 

En dag blir en liten kylling født. En gul liten ball som piper i ett sett. Denne lille kyllingen er redd for  det meste. Alt er så stort, og den verden den fødes inn i er så kald. Bare noen timer etter den er født savner den varmen, mørket og tryggheten i egget den lå i. 

Kyllingen vokser fort, og forstår tidlig at i hønsehuset er det hirrarki. Det er en høne som bestemmer over alle. Den bestemmer hvem som skal få være, og hvem som skal hakkes på. Den får resten av flokken med seg også. Det er ofte alle mot en.

Den lille kyllingen blir halvoksen da lederhøna bestemmer seg. Nå skulle hun ta denne lille spirrevippen. Den lille har begynt å bli for pen. Lederhøna vil ha hanen for seg selv. Hun kakler og brisker med fjærende. Hun maner opp til harnisk i hønsegården. Alle de andre hønene er med. De tør ikke annet. Bedre å være med, en selv å bli tatt. 

De begynner i det små. De biter og napper den lille. Først på ryggen, så brystet før de etterhvert går etter stjerten. Det er plutselig nebb overalt. Den lille prøver å komme seg unna, men den blir presset lenger og lenger inn i hønsegården. Til slutt er det ingen vei å rømme. Den lille ender sitt liv i et lite hjørne.

Når bonden kommer finner han en liten ribbet høne. Den ligger der blodig og naken. Den er hakket til døde. Lederhøna brisker seg. Hun er stolt. Hun er stor. Hun er alt. 

Bonden tar den lille nakne bylten i bena og kaster den bak låven. Der ligger den som revemat. Resten av flokken prikker i seg mat og later som ingenting. Mulig de har for liten hjerne til å tenke på at den neste som mobbes til døde kan være den selv.. 

8 kommentarer

Henniie

10.01.2017 kl.21:34

Blowing out someone else?s candle won?t make yours shine brighter.

astmaogallergi/Monica's blogg

10.01.2017 kl.21:38

Henniie: Nei, det er jo sant...men hvem tenker på det i kampens hete?

Henniie

10.01.2017 kl.21:41

Godt spørsmål. Læreren min, tenkte skjeldent på meg. Hun spurte aldri om jeg følte meg mobbet, da jeg tilsynelatende hadde venner, gjorde alltid leksene mine, turte og rekke opp hånden og svare for meg i klasserommet. Med andre ord, jeg gjorde ingenting av det et "mobboffer" skulle gjøre i lærerens håndbok. Og hun ville ikke, og det er hennes egne ord, plassere ordene sine (at det var mobbing) i munnen min, og dersom jeg da ikke følte meg mobbet, men var sur eller sint på dem som "mobbet" - da hadde de fått unødvendige konsikvenser takket være meg....

Jeg stod og kikket på læreren... tenkte meg om to ganger før jeg sa: "så det du sier er at du har passet bedre på dem, enn meg?" Men det mente hun at ikke var tilfellet. Langt der i fra måtte jeg jo skjønne!

astmaogallergi/Monica's blogg

10.01.2017 kl.21:54

Henniie: ... Akkurat, dette er et gjentagende tema har jeg nå skjønt. Det er lettest å "ikke se" Blir enklest da... Feige folk er det værste jeg vet!

Henniie

10.01.2017 kl.22:01

Ja, klart det... Og løsningen til læreren etter at jeg trampet ned rektorskontor i forbannelse (don't ask) var at jeg og mobberen eller lederen for mobberne måtte sette oss ned og prate sammen. Der jeg skulle liksom høre på hvor grusomt hun hadde det hjemme, og at det liksom skal gjøre ting greit at hun var direkte stygg mot meg.

astmaogallergi/Monica's blogg

10.01.2017 kl.22:04

Henniie: Ja! Så fint! Det er jo en grunn til alt, og selvsagt så skal man finne på unnskyldninger for mobberen! Herregud!!! Jeg blir så lei slikt fjås! Det finnes INGEN unnskyldninger for å mobbe andre... Ingen!!!

Henniie

10.01.2017 kl.22:06

Nei. OG jeg kan fortsatt ikke forstå den dag i dag at det liksom skulle være løsningen. At det skulle få slutt på mobbingen. At det liksom skulle være greit, for det var jo ikke bare jeg som hadde hatt det vondt....! Idioti....

astmaogallergi/Monica's blogg

10.01.2017 kl.22:09

Henniie: Amen! Den setter jeg to streker under og en stor R -på! Det er akkurat det som er saken!

Skriv en ny kommentar

astmaogallergi/Monica's blogg

astmaogallergi/Monica's blogg

45, Sandefjord

Hei på deg:) Jeg er jente på 45 år som bor i Sandefjord, hvor jeg som jobber sykepleier. Jeg har selv astma, og vet hvilken utfordringer dårlig pust kan være. Jeg vil i denne bloggen skrive litt om livet, og det jeg har sett, og opplevet som sykepleier. Håper du vil like det jeg skriver om. God lesning :) Ønsker du kontakt med meg kan du sende meg mail monicahsvendsen@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits