Så uendelig trist..

Jeg satt i dag på legekontoret og ventet på legen. Det var da de kom inn. De godt voksne menneskene som sikkert har levd ett helt liv sammen. Han var litt eldre enn henne, i hvert fall så det slik ut. Jeg skjønte det ganske fort at han var dement.

Demens er en sykdom som gjør at hjerne celler dør. Hukommelsen blir svekket, særlig det som skjer i nå-tid. Det som hendte for lenge siden husker man ofte. 

Jeg måtte vente litt i dag siden min egen lege var på ferie, og fikk med meg samtalen deres. Jeg kjente jeg ble så uendelig trist av dette synet. Ikke det at denne mannen hadde noe vondt, men hvordan hele denne settingen var. Han var som et barn og konen var plutselig blitt som en mor. Hun var mor for sin egen mann. Jeg hørte hun si til han: " uff, nå må vi klippe negler igjen vet du. Så lange de er blitt" Han ser på henne med et tomt blikk og svarte bare ja. Så sa han : " hvor er mor? Skulle ikke hun være her?"

Konen hans snur seg rundt for å se om jeg fulgte med. Jeg følte meg som som ble tatt på fersken, og tittet fort ned på telefonen min. Men i blikket hennes så jeg sorg og ikke minst flauhet.

Stakkars deg kone, stakkars deg som hver dag må fortelle mannen din at mor ikke lever lenger. Du må passe på at han vasker og kler på seg. Du må passe på at han får i seg mat og drikke. Du må passe på at han ikke tenner opp i vedlassen. Du må passe på at han ikke går ut i tøffler. Når har du fri? Når får du koset deg? Du har blitt mor på ny, men nå til din egen mann. Tenk hvor vondt det må være. 

Jeg fikk så indelig lyst til å legge armen rundt de magre skuldrene dine og si - gå ut og trekk frisk luft,  jeg skal passe på. 

Navnet mitt ble ropt opp og jeg gikk forbi dere. Dere satt og holdt hverandre i hånden. Han med tomt blikk, du med tårer i øynene. Det var denne kjærligheten da, til livet skiller dere ad..


#hånd #gammelkjærlighet #sorg #demens

4 kommentarer

Lillann

28.12.2015 kl.15:40

Jeg er egentlig glad for at pappa slipper å oppleve det som skjer med mamma og hennes sykdom. Det er ille nok for oss andre.. :(

astmaogallergi/Monica's blogg

28.12.2015 kl.15:49

Lillann: Det skjønner jeg godt! Vondt det der

birdbay

28.12.2015 kl.16:30

Det er ikke lett det der. All ære til den som gjør det. Håper bare de har noen som ser etter dem også. Fantastisk skrevet atter en gang:)

astmaogallergi/Monica's blogg

28.12.2015 kl.21:08

birdbay: Nei, fikk så vondt av denne damen. Kos deg videre i kvelden. Klem

Skriv en ny kommentar

astmaogallergi/Monica's blogg

astmaogallergi/Monica's blogg

45, Sandefjord

Hei på deg:) Jeg er jente på 45 år som bor i Sandefjord, hvor jeg som jobber sykepleier. Jeg har selv astma, og vet hvilken utfordringer dårlig pust kan være. Jeg vil i denne bloggen skrive litt om livet, og det jeg har sett, og opplevet som sykepleier. Håper du vil like det jeg skriver om. God lesning :) Ønsker du kontakt med meg kan du sende meg mail monicahsvendsen@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits