Og du skal liksom være en voksen? Fy faen!




Det er tidlig mandagsmorgen da jeg leser innlegget ditt på Facebook. Jeg kjenner deg ikke, men via kjente ble innlegget ditt delt. Jeg må si at når jeg leser det blir jeg både kvalm og forbanna! 

Din sønn ligger nå på sykehus, hentet med ambulanse på skolen på fredag, fordi han ble slått, sparket og spyttet på. Han var bevisstløs når han i hu og hast ble fraktet til sykehus.

Det som får meg nesten til å steile er at mens du våker over din sønn, skriver du dette på din egen Facebook side, og sender meldinger til foreldrene til mobben. Hva får du til svar ? - NADA! 

Det er da for søren det værste jeg har hørt!! Du, som er forelder til en liten dritt av en mobb, svarer henne ikke! Du vet at ditt barn var med på det. Du vet barnet heiet, klappet og stengte læreren ute, slik at den gutten på bakken ikke fikk hjelp med det første - også svarer du ikke!!! 

Hva er det med deg? Er du som forelder så utrolig tett i pappen, at du stenger alt ute? Er du bare så glad for att ditt barn står på motsatt side, og ikke er den som ligger på bakken, at du gir faen i alt? 

Jeg håper tacoen smakte på fredag! Jeg håper rødvinen var god, og at Nytt på Nytt var morsomt! Jeg håper du sov godt gjennom helgen med god samvittighet! Fy flate! Dere som foreldre til mobbbebarn burde virkelig skamme dere, om dere har evnen! 

Eplet faller som kjent ikke langt fra stammen, så jeg har mine tvil..!!

Jasså, Fjord Line... kritikk er no' dritt!



 

Alle synes det er vanskelig å forholde seg kritikk, være seg om en selv eller firmaet man jobber for. MEN når det er sagt er det altså slik at om man ikke er fornøyd med en vare eller ting, så kan man altså klage! Det er rett vi har det.

Så er det jo hvordan vi håndterer klagen som jeg vil si noe om. Er det kritikk mot deg selv gjør vi mennesker ofte en ting - går i forsvar! Det ligger bare i naturen vår det. Ingen liker å høre negative ting om oss selv. Selv hvor rett det enn måtte være. 

Når et firma derimot, stort sådan, sletter brysomme kommentarer og innlegg på sin egen Facebook side blir det hele litt dumt. Alle, og mener jeg alle må tåle å høre når noe ikke fungerer. Det er slik vi vokser og blir bedre på det! 

På lørdag hadde jeg en ganske snål opplevelse med Fjord line. Innlegget kan du lese her.

Greia er at jeg la ut innlegget på deres egen side på Facebook. Svaret fra Fjord line på denne klagen var: "dessverre dette for vi ikke gjort noe med" 

Altså misforstå meg rett. Jeg er ikke ute etter å få gratis cruise til Danmark eller hvor søren de reiser, men kanskje en ett litt bedre svar enn dette her hadde nok vært på sin plass! 

Jeg kjenner jeg blir både sur og grinete! Hadde feilen ligget hos meg skulle  jeg holdt klokelig kjeft! Men det gjorde den ikke! 

Hva er det med dere egentlig, Fjord Line? Er det så "oppessen" som vi sier i Drammen at dere driter i kundene deres?? Dette var et altfor enkelt svar,  Jeg godtar det rett og slett ikke! 

Du er for feit for å spise pizza!

                                               
 

Vi kommer i snakk en fredagskveld på den lokale pizza sjappa. Vi venter begge to på at pizzaen vår skulle bli ferdig. 

Etter hun har gjort bestillingen sin, finner hun seg et hjørne i lokalet. Lengst vekk, lengst inn. Der står tilfeldigvis jeg også. Jeg kan ikke unngå å ikke legge merke til hvordan hun ser ut. Hun er stor - veldig stor.

Det er flere folk denne fredagen som venter på pizza. Tydeligvis er det noe galt med bestillingsappen, alle må komme ned for å bestille Det er nesten fult i det lille lokalet. 

Jeg ser at folk ser. Jeg hører at folk snakker. Ikke høyt, men høyt nok til at både hun og jeg hører. De synes hun er stor - altfor stor til å spise pizza.

Hun sitter å stirrer ned på telefonen sin, mens hektiske røde flekker på kinnene trer frem tydeligere og tydeligere - rødere og rødere. Hun trykker og trykker. Ikke ett eneste ord blir skrevet. 

Jeg får helt vondt langt inn i margen av se på henne. Fy a meg. Stakkars jente. Når hun tittet opp på meg ser jeg tårer i øynene hennes. Jeg rister litt på hodet, og himler med øynene til de som ser og snakker. - huff..

Da sier hun plutselig: "Jeg vet jeg er feit. Jeg vet jeg er stor, men det er helg. Jeg har vel også lov å kose meg, eller?" Hun forsetter å prate. "Jeg orker nesten ikke reise på butikken når det er mye folk. Vet du hva de gjør? Jo, de snakker, og ser oppi handlekurven min. De rister på hodet om det ligger Cola og potetgull der. Jeg skjønner at de forventer at der skal ligge kålrabi og stangselleri "

Mens hun snakker tenker jeg på meg selv. Jeg har nok også sett ned i handlekurven og tenkt "du blir hva du spiser" Jeg kjenner jeg skammer meg litt over meg selv. Hva vet jeg om det? Hva vet jeg om bakgrunnen til disse jeg titter ned i handlekurven til? 

"Jeg går på store doser kortison hver dag på grunn av sykdom, sier plutselig jenta. "Jeg blir bare større og større for hver dag av de tablettene. Nei, det hjelper ikke å spise pizza, men for pokker! Det er fredag for meg også!" Jeg nikker. Jeg som sykepleier vet hva det vil si.

Hun tar sats, og bruker lang på tid på å reise seg opp. hun går bort til skranken for å hente pizzaen og colaen sin, for så å gå ut døra. Det blir litt stille i lokalet når hun forlater det, men herregud som det blir kommentert etterpå! 

Jeg kjenner jeg blir flau på min og andres vegne. Jeg skal i hvert fall slutte å titte ned i handlekurven til folk, og tenke det jeg pleier å tenke! - Og det skulle ikke forundre meg om akkurat du burde gjøre det samme!

 

Fy, dette var slett kundebehandling Fjord Line!





Klokken hadde så vidt bikket 08.00 i dag morges da vi ankommer fra Drammen, rundkjøringen inn til fergeleiet i Sandefjord. Vi skulle på hytta i Sverige med full tilhenger, og hadde bestilt tur med Fjord-Line. Husk, hva jeg skriver her BESTLT!, dagen før til og med. 

Køen inn til innsjekkings bodene begynte allerede ved rundkjøringen, men vi hadde god tid... trodde vi. Vi blir henvist til en kø av en ung gutt i gult. 4 rader var allerede stapp fulle, og vår kø gikk trekt... veldig trekt.

Bilene bak oss i samme kø, byttet fil. Det kunne ikke vi. Vi hadde jo tross alt henger med, og alle dere som har vært her, vet hvor trangt det er. Bil etter bil kjører inn. Køen vår går fortsatt trekt. Hva var det? Var det folk som ikke hadde bestilt, dataen som ikke virket, eller var det jenta som ikke kunne jobben sin?

Da vi endelig når skranken er det bare vår bil igjen. Klokken var 08.35. Vi sier bookingnummeret vårt, da Ida, som jenta het, hører vi kapteinen si:  "Nå har vi dessverre stengt!" 

Hæææ? Når vi tror dette er tøys, går luken til Fjord- line igjen, og hasta ' la vista - båten drar fra kai! 

Fantastisk flott Fjordline! Dette er noe av den sletteste kundebehandlingen jeg noen sinne har vært med på. Vi er den siste bilen som står igjen på kaia, og dere bare drar? Jeg hadde skjønt det om vi var sene, eller ikke forhåndsbestilt, men for søren, dette her kunne vi ikke noe for. Om Ida var treg på data, folk ikke hadde ting i orden, ikke vet jeg, men VÅR skyld var det ikke! 

Med nesa i postkassa, som det så fint heter, logger jeg med rett inn på Colorline. Selvsagt, den var full kl 10! Så da må vi bare belage oss på å vente til 13.30! 

Hurra for god kundebehandling, Fjordline! Dette her kunne dere ordnet på ett vis. Hvor lang tid hadde tatt for oss å kjøre ombord ? 1 minutt - 2 minutter, men istden drar dere!

Dette glemmer jeg ikke så fort! Dette var så dårlig som det går an å bli! Buuuuii!!

Det rareste er at når vi endelig sitter på Colorlines gamle Bohus i dag kl 13.30, så opplyser kapteinen at vi blir 20 minutter forsinket fordi det er noe feil med datasystemet. De venter på at ALLE sine forhåndsbestilte kunder får komme på.....

Les gjerne svaret på denne klagen _her 

 

Hvorfor respekterer du ikke andre sin tid?



 

Er det en ting jeg ikke skjønner, så er det med at folk ikke har kan klare å komme tidsnok til en avtale. Har du en time ett sted så kommer du til timen din, tidsnok! 

Selv om jeg er på jobb, så vil også jeg hjem - tidsnok. Jeg synes ikke det er greit å gå overtid, miste bussen, eller hva det måtte være fordi DU ikke klarer å innfinne deg!

Selvsagt kan det være kø, selvsagt kan det opppstå hindringer på veien, men da ringer du vel da? Eller i det minste sier unnskyld når du kommer slentrende inn 15-20 minutter etter timen din begynte?

Men nei da! Du sier faktisk ikke unnskyld heller, men det du lurer på er om det er forsinkelser fordi du har lagt på parkometeret kun for en kort periode!  

Respekt for andres tid er i dag ett ikke tema. Du har fri, og da ble det plutselig litt mye styr på morgenen. Jeg derimot er på jobb og skal være der til 16.00, sant? Kan jo ikke være så ille det da..

Det du ikke tenker på er at når du er forsinket går det ut over alle de andre avtalene resten av dagen. Alle må vente fordi du kommer forsent! 

Neste gang tenker du deg om kanskje? Neste gang kommer du når du skal, eller? Ærsj altså, Folkeskikk er no' dritt! 

Du huseier, har du mistet all folkeskikk?



 

Som leietager er man prisgitt de du leier av. Det å bo i en kjellerleilighet, hvor eieren bor over er i mange tilfeller en utfordring. Det å gi og ta går begge veier mener jeg, men i mange tilfeller er det ikke slik. 

Du som leier leiligheten under må tåle mer. Du må finne deg i at når de over deg har fest, så har de fest. Du må finne deg i at de plutselig kan "vandrer" rundt i din leilighet også, selv når du ikke er hjemme. Det er jo tross alt de som eier den. 

Jeg vet jo at dette ikke er lov, men det gjøres! De har liksom all rett, bare fordi de eier huset. En leietager med " sjefen" over hodet har liksom mister all rett. 

Vel, nå vet jeg at det å ha en leietager ikke alltid er like greit, men nå er det slik at du har valgt å leie ut deler av huset ditt, så må du også tåle at det bor folk der. Hensyn går begge veier, etter mitt skjønn! 

Om så leietakeren bestemmer seg for å flytte, er det selvsagt rett og rimelig at man vasker etter seg. Men hvor grensen for hva er riktig vask? Skal man pålegge noen å dra frem dusjkabinnettet og vaske bak der? Skal man skru opp platen på fronten av komfyren? Går man ettter med pekefinger på lister og sier: "Hmmmm, dette er her var lite greit?"

En grei regel er vel at du vasker så godt du kan, men så er det dette med godt nok da. Hva er godt nok? - og blir det noen sinne godt nok? 

Depositum er god ting. Den er grei både for den som leier, og for den som leier ut. Det er en garanti om noe skulle gå skjeis, så har man de pengene. 

Greiea er vel at når du flyttter fra et sted så skal depositumet betales tilbake i sin helhet, om alt er på stell. Min oppfatning i flere tilfeller er at dette holdes tilbake av urimelige årsaker. 

Du, som eier hus og som leier ut deler av det! Ha kardemommeloven friskt i minne :"Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem"

Ingen dum lov dette! Heia Torbjørn Egner! 

 

 

Akkurat passe pen nok... eller ?

 


 

Nok en gang får jeg bemerkning. Nok en gang skal jeg høre på deg, din lille løk! Nok en gang skal jeg måtte forsvare meg over livet! Nok en gang.. herregud ...

Du er ung, kanskje 18-19 og sitter på TV eller andre steder og snakker om hvor vanskelig det er å være ung i dag. Du snakker om å være "bra nok" " best nok"  "flinkest nok" og ta seg "best ut"' Vi "gamliser" rister på hodet. - Herregud så glad vi ikke er unge i dag. 

Kremt, kremt og kremt!!!! Hva sa du - sa du? 

Jeg er i dag over 40. Sikkert altfor gammel for mange , men oppe i hodet mitt er jeg like gammel som du. Tallet er bare et tall', men det tikker oppover ser jeg! 

Alle vet at det å se bra ut er greit. - Det er bra for selvfølelsen. Ingen vil se ut som en rosin! Ikke du - ikke jeg! Jeg hater rosiner! Druer gjør seg best friske, eller i vin. I trynet passer det dårlig! 

Jeg vil med dette si. Nei- det spiller ingen rolle hvor gammel man er. Jeg vil også, som du, være fin nok, pen nok og flinkest. Selv om jeg er over 40 !!! 

Jeg ser også på TV! Jeg ser også i ukeblader. Jeg ser også på reality programmer, og ser de som ser bedre ut en meg! Det er ikke andeledes for deg på 20 en meg på 40. 

Hvorfor snakker vi ikke om det?? Er det fordi vi skal være så fordømt voksne at vi skal tåle alt? Da er jeg sikkert ikke voksen, fordi dette skjønner jeg ikke! 

 

Matvareallergi... hjelp!!



 

 

En allergisk reaksjon på mat, eller andre allergener, kan være dødelige, men heldigvis forekommer det i Norge skjelden. Det er takket være medisiner og god kunnskap av deg som er allergisk. 

Får å øke kunnskapen om allergiske reaksjoner på mat ble det i 2000 etablert et nasjonalt Matallergiregister. Her kan du, frivillig, oppgi alvorlige reaksjoner på mat. Dette sentret sender du blodprøver til, og det er dette jeg gjerne vil at du skal vite noe om. 

Når du er allergisk øker et ensym i blodet ditt som heter IgE. Hvor høyt kan det bli? Ahh,,, veldig høyt faktisk. Matallergisentereret kan analysere blodet ditt for dette, de analyserer matprøver med hensyn til allergen du selv mistenker, og de gir skriftlig tilbakemelding til legen din ang. prøven.

Visste du at peanøtter og hasselnøtter utgjør 20 - 25 % av antall meldinger til Matallergisentrerer? Ikke så rart da dette allergenet er så sterkt at noen får reaksjon om du åpner en pose på et fly. 

Du bruker Matsllergisenteret ved å sende inn et skjema. Du må selvsagt ta blodprøver hos fastlegen eller spesialist. Jeg skriver dette innlegget fordi nesten INGEN vet at det finnes et slikt senter.

Har du kjent tett hals, problemer med å puste, kløe i munn, ører og hender! Ta kontakt med fastlegen. Informert han/henne om senteret og be legen ta blodprøver av deg. 

Du som går rundt med Epipenn pga en allergisk reaksjon bør i hvert fall finne ut av hvor sterkt allergen/ensym du har i kroppen! Skjema kan bestilles her

Lykke til :)

Den lille jævelen!




 

At en så liten skapning kan gjøre så mye ugang i en kropp er kanskje uforståelig, men sant. 

Nå er det jo ikke slik at alle som får flåttbitt får problemer, men mange gjør det. Du kan virke frisk som fisk, men plutselig skjer det rare ting med kroppen din som er helt uforståelig. 

I dag snakket jeg med ei jente. Hun kom i dag på krykker. Hun har lammelser i ben og hofte som kommer og går. Noen dager kan hun gå selv ved hjelp av krykker, andre dager kommer hun seg ikke ut av sengen. 

Hun er utredet for MS og andre muskelsykdommer uten funn. Hun har vært inn og ut av sykehus uten at at de har funnet en årsak til plagene. Hun føler selv at hun har fått stempelet i panna : LAT og HYPOKONDER! 

En luring av en lege tok borrelia test av henne. Den var positiv. Altså, hun har en eller annen gang i livet blitt bitt av flått. Selv aner hun ikke når eller hvor. Hun har aldri oppdaget den. 

 

Her ser dere hvor i Norge det finnes mest flått. Jo mørkere fargen er, jo meg flått! 

Går du rundt med uspesifisert sykdom som blir for doktor verden sett på som hypokonderi. Ta en test! Det er ikke alltid det finnes behandling fordi det er for sent, men en diagnose kan det bli. For meg ville borreliose vært bedre å fått en hypokonder. Husk at flottsenteret.no er et greit sted å begynne om du har fått påvist borreliose. De jobber tross alt med det, og ikke minst - de tror deg!!! 

 

 

Er abortgrensen vår for høy? ..


 

Tiffany Burns fra Texas var allerede mor til to gutter, da hun opplevde alle foreldre sitt mareritt, en spontanabort. Denne lille gutten er 11 uker, altså en uke unna vår abortgrense.

Jeg skal ikke være verken prest, prost eller bøddel. Jeg skal ikke si noe om abortloven vår i det hele tatt, men et aldri så lite åpent spørsmål kan jeg stille. Burde man satt ned grensen på antall uker fra 12 til 8? 

Fosterutviklingen er som dere kan se under, delt inn i tre stadium. Det heter altså foster fra uke 9 t.o.m 38. 

  • Celledelingsperioden - omfatter hele den første uken etter befruktning
  • Embryonalperioden - fra 2. t.o.m 8. uke etter befruktning
  • Fosterperioden - fra 9. t.o.m 38. uke (termin/fødsel)

 

Misforstå meg rett nå! Jeg er sjeleglad for at jeg bor i ett land som lar meg få muligheten til å kunne velge. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg, som jente, har medbestemmelse over egne valg. Det er ikke i alle land vi som jenter kan det nemlig. 

Jeg står ikke her med pekefingeren, men jeg håper på en helt åpen diskusjon på dette vanskelige temaet. Når jeg igjen ser på bildet av det vi kaller foster, lurer jeg litt. For meg ser det mer ut som en liten baby. Igjen tenker jeg på den 12. uken... Nei, dette synes jeg ble litt vanskelig ...

"Din lappjævel!"

 



 

Vi gode borgere fra Norge er opptatt av naturen. Vi knipser bilder av fossefall, vidder og snø. Vi tar bilder av ville dyr og solnedganger. Vi er et stolt folk som vil vise verden hvor rent, friskt og vakkert det er her vi bor og lever. 

Vi er opptatt av bunader, stabbur og brunost. Vi verner om gamle ting som trau, hus og løer. Vi elsker alt som er gammelt og traust. ALT skal selvsagt være ekte. Vi er nordmenn og det er vi stolte av! Svært stolte av. 

Vi har løsrevet oss fra Danmark og Sverige. Vi ville være et land, og ikke tilhøre noen! Vi ville ha vårt eget språk, og gud bedre den som ville noe annet. 

Langt oppi nord der viddene møter himmelen bor det samer. De har gjennom mange år blitt trakassert, mobbet og ledd av. De har fra sent på 1800 tallet blitt truet til å snakke norsk. De har aldri fått undervisning på skolen på sitt eget språk. 

Gjennom media har jeg i det siste sett og hørt hvordan vi gode norske borgere snakker til og om samer. Reality programmer som Robinson, Paradise hotel og nå sist Farmen har alle vært med på hetsen. 

"Lappjævel" er ordet som går igjen i programmene, men det værste av de alle var nok under innspillingen av Robinson. «Satans samekjerring. Forbaska stygg heks, bitch (...) Du er en råtten kjerring, vet du. Ta den stygge r... di og forsvinn (...) Det lukter jo dritt langt fra ...», sa Arambasic til samen Balto i beste sendetid i reality-showet.

Vi nordmenn, som er så opptatt av gamle tradisjoner, og som gjennom år har sloss for å være selvstendige og fri, burde gå å skylle munnen vår med salmiakk! 

Samer: Vært stolt av tradisjonene deres. Bær navnet, språket og drakten deres med stolthet! . 

Sii i luga le ulu <3u

Tror du barnet ditt lyver?



 

Pappas nye kjæreste står der foran den lille jenta. Hun er sint, sur og passe rasende  "Hva er det med deg? Du bare later som du er allergisk. Du reagerer ikke på moren din sin hund, men mine katter, de tåler du liksom ikke. Hæææ?"'

Jeg har skrevet om dette før, men det ser ut som om at temaet aldri kan bli snakket nok om. Det ser ut som om noen aldri kan forstå det, derfor skal jeg nå prente det inn i hodet ditt med te-skje! 

Alle som har en allergi for pollen eller dyr kan forstå hvor forferdelig det er. Man blir trøtt, uopplagt, sløv, får influensafølelse, og man klør i både ører, munn og ikke minst øyne. 

Tilbake til den lille jenta. Jo, hun tåler nok sin mors hund fordi den er hun oppvokst med, og har blitt noe vi kaller sensiblisert mot. Kattene derimot er noe annet. For det første er katt et sterkt allergen. Faktisk noe av det sterkeste vi har

For det andre er disse dyrene "nye" for den lille jenta, og for selv om hun har blitt bedre av allergien sin generelt, kan kattene løse ut allergi på nytt. Hun kan også få pusteproblem og astma av det. 

Det som er det forunderlige, i dette tilfelle, er at pappaen ikke skjønner det heller. Han tror at datteren spiller, akkurat slik kjæresten hans gjør. 

Du vet, kjærlighet gjør blind, og i dette tilfelle er det slik. Far er stokk døv, blind og fryktelig sløv. Han er oppover ørene forelsket i sin nye kjæreste, og at hun har to katter som datteren reagerer på, driter han regelrett i. Han tar det personlig, akkurat slik kjæresten hans gjør. 

Dette er et et klassisk eksempel jeg hører om flere ganger pr. måned. Jeg blir like overrasket over at dette forekommer hver gang. Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig å gi så utrolig blaffen i ditt eget barns helse på denne måten?

Det MÅ da være mulig å tenke bittelitt lenger enn sengekanten, eller? 

Åh lord! Tiraden er i gang....igjen...

 

 

Du kjenner de garantert! De som mener at lyn og torden slår ned i hodet på akkurat dem fordi de har gjort seg fortjent til det. De som sukker langt og høylytt over at det er mandag, før vi andre har fått sukaten ut av øynene. De som på død og liv må fortelle at det er nok en dag med jobb før det er helga og fri! 

Det som er greia er at de ikke skjønner det selv at de er pessimister. Når en pessimist opplever at livet er bra, tolker han verden dit hen at det er nok ikke så lenge til det går dårlig igjen. Det kommer alltid en dump. Ikke vits å ta av her eller glede seg for mye. 

En pessemist er uheldig. Han er liksom født under feil stjerne her i livet. Alt det han eller hun foretar seg går enten rett vest eller skikkelig på trynet. Står han mellom valget av to ting, kan du banne på han velger det værste. Skal han selge noe, går aldri salget slik det skal. Kjøper han noe, er det selvsagt alltid feil og mangler i hans pakke... 

Mens vi andre ville smilt litt av det hele, sukker pessimisten for ente gang og tiraden er i gang. "Det er typisk da. Det måtte jo mangle noe her. Jeg skjønner det ikke jeg. Nå må jeg ringe å mase DER også,!!!!!!!!!!" sukk, sukk, sukk 

En pessimist er ofte en artig person, men i lengden suger han energi. Man må lære seg å lukke ørene og munn om man skal bo sammen med en slik en. Det hjelper lite å si noe. En pessimist får du verken snudd rundt eller omvendt.

Jeg vet det er vanskelig, men husk at en pessimist aldri kan bli optimist. 

 

Disse er de værste å ha på visning...


 

Jeg skal selge boligen min og har den siste tiden hatt utallige private visninger. Ikke ante jeg at det var så mange rare folk på visning, ei heller hvorfor de i hele tatt kommer når de ender opp med å si at boligen ligger for langt fra byen. Hallo? Og det så du ikke på Google map før du ba om privat visning.?? Jeg bor 10 minutter unna by sentrum med bil, og synes selv den er ganske sentral, men ok. 

Når man har visning, og da spesielt private visninger føler en seg nesten avkledd, ja, rett og slett litt naken. Folk skal titte i og under de merkverdigste plasser. En tittet under bordet mitt, en annen i kjøleskapet. Hva han gjorde der må gudene vite.  Det er ikke interegrert og følger derfor ikke med huset, men det spilte visst ingen rolle. 

Den mest bisarre opplevelsene var når jeg fant en dame i sengen min. Når jeg så spurte hva hun gjorde der fikk jeg til svar at hun lå å leste veggordene mine .. Herregud, jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine akkurat da..

De som er visningens værstinger er svigerfedre som skal vise seg for sin vordrene svigersønn! Selv om de selv sitter på kontor, har ti tommeltotter, og har kjøpt hjelp til all oppussing i eget hjem av polakker, så er de plutselig både snekkere, elektrikere og rørleggere på en gang!

Det er ingenting disse svigerfedrene ikke kan og vet. Plutselig kan de alt om membrann på bad og kursene i sikringsskapet. De kan alt om varmepumper og piper, og jommen vet de ikke hva som er bærebjelke og ikke også, men sist men ikke minst så kan de til og med beskjæring av frukttrær. Svigersønn setter ingen spørsmålstegn ved at svigerfar bor i blokk midt i sentrum, og har knapt sett et epletre. 

Disse her står midt på gulvet og belærer svigersønnen sin. Du kan omtrent se at de vokser seg høyre og høyere når de forteller, tegner og forklarer. At svigerfar har lest seg opp på Google tenker ingen på! Dette er en mann som kan sine saker altså! 

Hussalg er noe dritt, og jeg håper det snart blir den siste visningen jeg holder på veldig veldig lenge. Går du med tanker på å selge? Lykke til, og du, pass deg for svigerfar :) 

 

Har du slått deg, eller blitt slått?



 

Jenta som sitter foran meg har mørke øyne og ravnsvart hår. Hun er nydelig, og jeg kan ikke annet en å misunne henne litt den fargen på huden. Den er gyllen mens jeg sitter der så hvit at jeg er på kanten til å være blå. 

Jenta er fra et land hvor solen stort sett skinner. Det er i hvert fall det bildet jeg har i hodet. Hun snakker gebrokkent norsk, men fult forståelig likevel. Hun forteller om tiden sin i Norge og hvor mye hun savnet barna som var igjen hjemme i landet hun reiste fra. Hun forteller om mannen som er norsk, og deres kamp med å få barna hit. 

Når de endelig lykkes med dette er det vinter i kalde Norge. Barna fra solens land har aldri sett snø, eller ski. De elsker dette kalde og hvite som ligger på bakken. Alt er fryd og gammen.

Etter et knapt halvt år i Norge begynner barna på skole. Alle skjønner at det er vanskelig. De er små, og dette språket vårt er vanskelig. Likevel klarer de seg bra, helt til det fatale skjer. 

Barna har fått ski til jul, og i pur glede tråkker de seg oppover bakkene. De ramler og detter. Reiser seg, og detter igjen. Både rumpe og knær for hard medfart. På skolen ser læreren stumpen til den yngste. Den er gul og blå etter mange fall på et hjemmesnekret hopp. 

Spørsmålene hagler over den lille. "Har du slått deg, eller blitt slått?" Den lille som absolutt ikke skjønner forskjellen på dette, svarer JA på alt. Bekymringsmeldingen fra skolen er et faktum! 

Så fort kan meldingen komme, og jeg rister litt på hodet av alt sammen. Den lille skjønte ikke forskjellen på disse ordene våre, og det fikk fatale følger.

Det store spørsmålet mitt er: Skal det virkelig ikke mere til? 

#barn #skole #familie #slått #ski #vinter #bekymringsmelding

Kjæresten postet nakenbildene på nett..



 

Rebekka er 17 år når hun møter kjæreste sin for første gang. De to blir fort ett par, og hun føler hun svever. Hun har funnet mannen i sitt liv. Ikke bare er han kjekk, men han elsker det samme som hun, å ta bilder.  

De to tar bilder av alt, og da mener jeg ALT! De tar bilder til og med på soverommet. De ler og kniser mens det knipses. Det ene bildet etter det andre blir tatt. Ikke en gang tenkte hun på konsekvensen dette ville ha for henne...

Så tar kjærligheten slutt. Det blir stygt mellom dem rett og slett. De sårer hverandre begge to med både ord, og ikke minst bilder. Han gjør der styggeste her. Han blir medlem av en "gutteklubb" på nett og legger ut bilder av henne der. Hun derimot aner ikke noe... ennå...

Så går bomben av. Flere folk har delt bildene av henne, tatt fra soverommet i situasjoner som absolutt er private. Hun er bokstavelig talt kledd naken. Alle vet hvor fort delinger på nett skjer. I løpet av to timer var bildene delt tusenvis av ganger.

Denne jenta er i dag langt nede. Hun er sykemeldt og deprimert, og hun tør ikke gå ut. Hun føler skam og anger, men får ikke stoppet det. "Gutteklubben" er i dag fjernet fra nettet, men jeg vet det eksisterer nye nettsteder hvor bilder fortsatt deles. 

Kjenner du, eller har dette skjedd deg ta kontakt her: 

Tjenesten slettmeg.no kan hjelpe

Den norske tjenesten Slettmeg.no driftes av Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS), og spesialiserer seg på å hjelpe privatpersoner med å få fjernet uønsket informasjon fra nettet.

"Jasså, du bruker Sundby dop??"

 

VENTOLIN;981115;SMH NEWS;PHOTOGRAPH BY JAMES ALCOCK;PHOTOGRAPH SHOWS ASTHMA SUFFERER, CINDY BENNETT (AGED 23) USING A VENTOLIN INHALER.

 

Jenta som sitter foran meg i dag ser ned i gulvet, mens hun mumler dette. Jeg kjenner jeg blir stiv som en stokk. Jeg tror nesten ikke det jeg hører.  

Jenta er 13 år. Knallgod på ski og løping. Best i sin klasse, helt til hun kollapset ved påsketider i fjor. Hun kom til oss, og fikk diagnosen astma. Hun begynte på medisiner, og fikk en ny hverdag. 

For at hun ikke skal bli syk, eller få seg en ny knekk, må hun bruke astmamedisin, og ikke minst Ventoline før hver trening og løp. Det er altså på stadion hun har fått slengt etter seg denne idiotiske meldingen. Og ikke av hvem som helst, men av noen foreldre til de andre barna på laget. 

Hva i granskogen er dette?? Her snakker vi om mobbing blant barn, men dette her? Voksne folk? Om du ikke har mer greie på dette en som så, da bør du holde klokelig kjeft, spør du meg. 

For det første: JA, Ventoline står på dopinglisten med farge gul. Det vil si at du kan bruke dette opp til en øvre grense. 

For det andre: Ventoline hjelper IKKE på de som ikke har sensitivitet i bronkier! Derfor er det liten sannsynlighet at denne 13-åringen gjør det bedre enn ditt barn på banen eller i løypa! 

Ærlig talt! Om du er så nedsnødd at du lirer ut av deg slike meldinger så bør du lese deg opp før du uttaler deg. Denne jenta tør nesten ikke ta sin nødvendige medisin på grunn av uttalelsene dine! 

Jeg går ut ifra at du sier dette fordi du er redd for at hun "doper" seg til seier over ditt barn?? Vel, da må du som sagt gå hjem å lese på Google, nettdoktoren eller hvor søren du finner svarene dine.

Så vil jeg til slutt be deg om å vaske munnen din med Zalo, fordi det du uttaler til en liten jente er utrolig stygt gjort! Rett og slett møkkete! 

 

En livsfarlig arbeidsplass!



 

Tenk deg at du sitter på bussen på vei til jobb - du gruer deg. Tenk deg at i dag igjen skal folk le av deg, og de skal baksnakke bak din rygg. Tenk deg at du skal være redd for å bli slått sparket og spyttet på. Tenk deg at du skal være redd for å snu ryggen til kollegian din fordi han plutselig blir så  innmari sint at han kaster noe hardt mot hodet ditt. Tenk deg at du skal få høre hvor vondt det lukter av matpakken din. 

Tenk deg at du skal få bemerkinger over at jakken din er kjøpt på Cubus og ikke på Bik Bok. Du skal bli ertet for at du har flekk på klærne dine, og at skoene dine er stygge. Tenk deg at skal føle deg utrygg i korridoren fordi du har fått beskjed om at du skal bli banket opp, og sist men ikke minst, du får høre hvor feit og stygg du er. 

Når du forklarer dette for sjefen din får du heldigvis en tvungen unnskyldninga  av noen som absolutt ikke ser ut til å mene det. Sjefen din ber deg holde deg unna dem som mobber deg en stund, Han sier til deg at "de kan ikke noe for at de gjør det skjønner du. De blir bare så lett sinte" 

Tenk deg at du må ha dem rundt deg både i arbeidstiden og pausene dine i etterkant, og du må selv passe på at du rekker å komme deg unna neste gang. Mest sannsynlig rekker du ikke det, for ting skjer så plutselig. Og dessverre har ikke arbeidsplassen din råd til vakthold rundt uforutsigbare kolleger.

Hadde dette skjedd på din arbeidsplass hadde den mest sannsynlig blitt stengt på grunn fare for liv og helse. Historien ville sikker vært på første side i avisen, og det hadde blitt slått stort opp hvor forferdelig dette var for deg som arbeidstaker. Her ville arbeidstilsyn og HMS- ansvarlig blitt koblet inn. Dette ville blitt en stor sak. 

Det rare er at akkurat dette skjer på alle landets skoler hver dag! Hver dag blir barn sparket, slått, banket og lugget. Hver dag er det alltid noen som gruer seg til sin "arbeidsdag" på skolen. Hvorfor blir det slått hardere ned på når det gjelder vår arbeidsplass, men vi klarer det ikke med våre små barn på skolen? Kan du forklare meg forskjellen på det? Jeg skjønner det ikke! Nei-så-men om jeg gjør

 

Inspirasjon en kronikk i Aftenposten -2014

I disse månedene bør du ikke ha bursdag!



 

Jeg har forundret meg over en ting ganske lenge. Faktisk så har jeg sett dette hver dag i 6 år. Det jeg har oppdaget er litt rart, men det har kanskje sin logiske forklaring?

Jeg jobber på en privat lungeklinikk hvor vi mottar 3-5 henvisninger fra fastleger og sykehus hver dag. Disse henvisningene legger vi inn i datasystemet for så arkivere de etter fødselmåned i en mappe. Du trenger altså ikke bare være lungesyk hos oss, her kan det kun dreie seg om allergier av ymse slag.

Det som er litt pussig er at på noen måneder er er bunken ganske så liten, mens de på andre måneder er en stor tykk bunke. Hvorfor? 

Mars, april, mai, juni, juli og august er månedene man absolutt ikke burde kommet til verden, i følge buken min. Den aller største bunken finner man på mai (obs, da har jeg bursdag)!

I disse bunkene finner vi astma og allergier i fleng, ung som gammel. Igjen spør jeg, hvorfor? Kan det være slik at når du er født inn i en pollensesong, så er du mer disponibel for å utvikle dette? Eller er det noe på høsten og vinteren mens vi ligger i magen som gjør at vi fødes mer disponible? Eller er det rett og slett tilfeldig? 

Jeg aner ikke, men rart er det...

Årets pollensesong er i gang!



 

I følge sidene til astma og allergi forbundet er det funnet pollenkorn fra Or på målestasjonen i Kristiansand. Det vil si at vi nå kan slå fast at årets pollen sesong 2017 er i gang. 

Har du ikke begynt på medisiner ennå, bør du starte - NÅ! 

Grunnen til den tidlige sesongen er været så klart. Det har vært mildt og godt både i november og desember og raklene på Or og Hassel ligger der klare. Litt sol på de nå, og de spretter ut i full blomst. 

Igjen vil jeg anbefale deg som strir med allergi for pollen eller dyr om å vaksinere deg! 

Allergivaksinasjon, og hva det er, kan du lese om her

Mamma, hvorfor ser ikke læreren meg?




(Bilde er kun for illustrasjon) 
 

En liten jente går på en skole med med mange elever. Hun synes alt er stort på den skolen. Bygningene, skolegården, og ikke minst de andre elevene på trinnene over. 

Når skoleklokken ringer for friminutt løper alle elevene ut. Den lille jenta gruer seg. Hun vil helst være inne. Sitte alene på en stol å lese en bok kanskje? Hun vet at det er ikke lov, og rusler etter de andre - hun somler med vilje.

Ute i skolegården er det høye rop og full aktivitet. Den lille jenta vet hva hun må. Hun må finne en lærer å holde seg i nærheten helt til det ringer inn igjen. Hun må ikke være utenfor synsfeltet til læreren, det har hun lært seg.

Så skjer det noe borte ved sklia, og læreren løper dit. Jenta blir plutselig alene. Hun kjenner hjerte dunke. Ærsj, nå kommer den klumpen i magen igjen. Det skjer fort. Gutten hun er så redd for går to trinn over henne. Han er stor. 

Pang sier det, og den lille jenta ligger på bakken. Den store gutten har sparket henne ned. Han sparker hele tiden. Det er alltid han. Han har slått henne flere ganger også. Rett i magen der den klumpen sitter. 

Læreren kommer til, og hun hører at gutten blir formanet om å gå vekk. Hun spytter grus, men hun børster vekk resten av klærne. Hun vet hva som skjer nå. Gutten blir fulgt inn for samtale, jenta må gå inn i klasserommet selv. 

Den store gutten har en diagnose. Hun vet det heter ADHD. Hun vet at det er derfor han gjør slikt. Han blir fort sint, og han skriker mye. Alle lærene ser han, og de passer på, men så fort de snur ryggen til, er han slem. 

Den lille jenta sitter inne i klasserommet sitt igjen. Hun hører læreren fortelle at gutten ikke kan noe for det. Han hører at de må være snille mot han, fordi han ikke må bli sint.

Den lille jenta ser ned i pulten. Så var det hennes skyld kanskje? Hun tenker etter mens klumpen i magen vokser. Hun skjønner ikke hvorfor alle snakker med han, men ikke til henne. Hun vil hjem til mamma. Hun vil hjem til sofaen og pleddet sitt. Ærsj, denne klumpen i magen....

Så kom toget...



 

Det er en helt vanlig mandag for folk flest. Vi kjefter på barna som er trege, smør matpakker, mens tankene flyr over alt vi har å gjøre. Vi pusser tenner mens vi tenker på selskapet vi skal ha til helgen.Vi knyter sko mens vi tenker på hunden som fikk en altfor liten luftetur på morgenen.

Et sted ikke langt unna meg, går det rundt ei jente med helt andre tanker. Mens vi puster og peser for å rekke barnehage og skole, går hun rundt alene. Hun har en tanke i hodet - dø. 

Mens vi sitter i kø og banner over dumme trafikanter og fotgjengere som ikke bruker reflex, vandrer hun med et pledd under armen på vei mot jernbanen. Hun er lut i ryggen og bunnløs fortvilet. 

Mens vi har kjeftet på våre barn siden vi sto opp, har hun ingen å kjefte på lenger. Hun har mistet foreldreretten til sitt barn. Hun orker ikke leve uten, og har i sin fortvilelse funnet løsningen. 

Mens vi åpner pcen på jobben, og er i gang med dagen, legger hun seg ned på jernbanelinjen med pleddet over seg for å vente på toget. 

Når vi er i gang med kaffekopp nummer to, skriker det i bremser på et tog som kommer i stor fart. Når vi går på første møte for dagen, er det hele over for jenta på jernbanelinjen.

Alt dette skjer mens vi sukker over mandagen, og forbanner folk som kommer forsent til møtet fordi toget brått måtte stoppe....

Mine og dine barn...


 

"Nei, ærlig talt Trude! Du skjemmer bort barnet ditt" " Nå er jo guttungen 4 år, nå må han vel snart lære seg å sovne alene!"

Utbruddet kommer fra kjæresten som ikke er pappen til 4-åringen. Han har fått med seg en et barn på kjøpet, akkurat som Trude har gjort med hans barn. 

Mitt barn, ditt barn og felles barn. Dette er en helt vanlig sammensetning i mange hjem. Det fungerer for mange helt utmerket, men hva når det ikke gjør det? Hvordan påvirker det barna, deg og meg? 

Trude har vært alene med sitt barn siden han kom til verden. Selv om hun og kjæresten har vært sammen i noen år, er det først nå de har blitt samboere. Det at noen plutselig setter spørsmålstegn ved rutiner du har hatt, og har, med barnet ditt gjør noe med deg.

Plutselig må man ta mer hensyn. Du må hysje på ting som før man ikke har hysjet på. Om du har tenåringsbarn, og kjæreste små, kan det bli enda verre. Når barnet ditt slamrer med dører slik tenåringer gjør, blir du helt uvel. Hva om hans små barn våkner? 

Det er i slike tilfeller barnet får litt overtak på deg. Dette er ditt svake punkt - her kan det tøye grensene langt, og du kan ikke annet en å fly rundt på tå og hysje, hysje og hysje....

Himmel og hav, dere må jo snakke sammen, tenker du sikkert. Joa - det gjør nok folk også det, men følelser er som kjent ikke lett å gjøre noe med. Dette er ingen lett situasjon for noen. Ikke for deg, han, eller barna. "Full pakke" får plutselig en ny betydning...

Billig sofa sa du??




 

Har du planer om å kjøpe brukte møbler på nettet, eller i brukt butikk? Da bør du lese videre. Jeg kjenner jeg blir kvalm, og får lyst til å kaste opp... Ærsj....

"Berit" og familien hennes travet rundt i møbelbutikker. De var på let etter ny sofa. Etter utallige butikker finner Berit endelig drømme sofaen. Aberet var bare at den var for dyr. Så mye penger hadde de ikke akkurat nå. 

Berit begynner å følge med på nettet, og plutselig en dag ser hun at noen skal selge drømme sofaen. Det står at den er lite brukt, og det beste er at den selges til langt under halv pris. Hun ringer, og blir lykkelig eier av en "ny" sofa...

Etter noen uker ser Berit at hun har fått noen røde prikker. De klør og hun tror det er noe hun har spist. Hun kjøper allergi tabletter, men det gir seg ikke. Så får mannen det samme, og snart også begge barna. De begynner etterhvert å ane ugler i mosen.

Når de undersøker sofaen kan de se noen små svarte flekker. De ser at de samme flekkene er på kanten av overmadrassene. De forstår at her har de fått besøk, av veggdyr! 

Et voksent veggedyr er rødbrunt og opptil en halv centimeter langt, men skjuler seg svært godt. De beveger seg kun om natten, når de registrerer utånding av CO2 og kryper til mennesker for å suge blod. De er resistente for insektsmidler som sprayer, og det eneste du kan gjøre er å ta kontakt med skadedyrkontrollen. 

Dette ble dyrt. Både sofaen og madrassene måtte på fryselager. Veggedyrene gjemmer seg helst i  sprekker og bak lister, og siden de er så små er de ikke lett å se. De måtte spraye hele huset, og kunne derfor ikke bo der på en stund. 

Veggdyr er et økende problem i Norge, og bare de siste årene har tilfellene firedoblet seg. Ærsj, sier jeg bare! Skikkelig ærsj! 

 

Herregud, jeg vant !!



 

På torsdag kveld var jeg invitert av Drammens Tidende, vår lokal avis, for å kåre årets samfunnsdebattant 2016 på Rekord bar i Drammen. 

Jeg ankommer til sent, halvblesende og en tanke nervøs. Jeg har da tross alt aldri vært på noe slikt før, og regnet med at her kjente jeg ikke en kjeft. Avisen hadde selv invitert, og ut i fra listen gjenkjente jeg navn som jeg bare selv leser om i avisen. Herregud, hva hadde jeg her å gjøre? 

Dette handler om å hedre noen som har skrevet innlegg i avisen som har engasjert og provosert. Dette handler om å gi pris til noen som har ytret seg i det i offentlige rom for å formidle noe de brenner for. 

Når jeg finner en plass i salen der skjønner jeg at jeg har rett. - Jeg kjenner ikke en kjeft. Jeg sitter der med farrisen min og kjenner at jeg burde tatt et glass hvitvin i stede. Jeg er svett og ukomfortabel. 

Den første prisen som deles ut er det innlegget som har blitt mest lest i 2016, altså leserprisen. I en tåke hører jeg Kristin Monstad, ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, rope opp mitt navn. JEG, liksom?? På sparket må jeg ta en tale. Hva jeg sier, vet jeg neimen ikke nå. 

To andre flotte fine jenter vinner også priser.  "Årets nye talent" ble unge Kaja Yngsdal Hilleren og  "Årets samfunnsdebattant 2016" ble Mahira Karim. Det var en ære og glede for meg å hilse på dem. For noen flotte og modige jenter! 

For en kveld det ble! Jeg er stolt og ydmyk for at folk setter pris på det jeg skriver. Det gjør meg modigere, og ikke minst, mer ydmyk!

Innlegget som vant kan leses her

Tusen takk for prisen! 

 



 

C9, fra Forever Living.



 

Jula er over for lengst. Ja, det ble mye god mat og godt drikke. Ja, det ble potetgull og snop. Ja, jeg satt på rumpa i en uke i strekk! Jeg koset meg faktisk. Jeg koset meg glugg i hjel. 

Prisen ble en litt trang bukse, men det som jeg kjente mest på er følelsen av å være "stapp full innvendig" Jeg skjønte at her måtte jeg gjøre noen grep. Det var på tide å skjerpe seg rett og slett.

C9 fra Forever Living blir ikke beskrevet som en slankekur, ei heller rense kur. Det riktige ordet er restart. Når mobilen eller dataen din henger seg må du starte maskinen på nytt. Dette er en kur for alle, uansett størrelse. C9 skal hjelpe deg til å tenke rett i forhold til kosthold, og det er bra for oss alle. 

De to første dagene er det lite "mat". Du drikker shake, aloe vera juice, fiber og tabletter som tar bort søthunger. Nå er det viktig å drikke vann - mye vann. Du kan kjenne hodepine, men det er vanlig når sukkeret forlater kroppen. 

Det som derimot er rare er at urin mengden øker. Herremin, de to første dagene flyr du på do i ett sett. Du kjenner at noe skjer i kroppen din da. Det er snålt og meget merkelig.

Når du kommer deg over de to første dagene kan du bare glede deg. Den energien som kommer på dag 3 og utover er helt utrolig. Den bør bare oppleves rett og slett! 

Du som tror at du sulter deg i hjel på denne kuren, må tro om igjen. Det finnes mange fantastiske oppskrifter i hefte som medfølger, og ikke minst så utrolig mange gode shaker du kan lage. 

 



Alle kan klare 9 dager, alle trenger virkelig den restarten en gang i blant.



Ønsker du å teste det ut? Eller lurer du på noe, spør meg:)

http://myaloevera.no/monica-drammen/nb/start/

DU er feig du!


 

En historie fra en arbeidsplass.

Hun står med ryggen mot døren. Hun er rød i ansiktet, og håret i uorden. Hun er sur som en padde. Hun klager over arbeidsoppgaver, dårlig luft, sjefen som er en idiot, og ikke minst sur kaffe. 

Vi andre sukker. - Så var det i gang igjen. 

Det at noen klager på alt, gjør noe med oss alle. Selvsagt er det lov å klage, men det er dette som kommer igjen og igjen gjør oss andre både slitne og leie. Det å høre på negativitet dag ut og dag inn forsurer miljøet. Du blir syk av det rett og slett. 

Plutselig går klagingen over til å omhandle idioten "Anne" som selvsagt ikke er tilstede. Det å baksnakke kollega som ikke kan forsvare seg er feigt, og det gjør DEG til en dårlig kollega.

Er det slik at du har problemer med noe eller noen på jobben, så ta det opp med vedkommende, eller med den på toppen som kan løse problemet ditt. Det å syte og klage over sur kaffe eller idioten Anne gjør verken kaffen, eller forholdet til Anne bedre. Og det gjør hverdagen til oss andre dårlig også.

Jeg kan ikke tenke meg verre enn å komme på jobb, alt er i grunn greit, hvor man etter to timer kjenner på vondt i hodet og stive muskler. Alt dette bare fordi du er så fordømt feig at du snakker bak ryggen, og klager over det meste.

Jeg sier nå, som jeg sa da, voks opp! Er du så tøff i trynet at du står slik å baksnakker, er du tøff nok til å fronte det også. Ellers er du ingenting annet enn en feig liten lort! 

 

 

 

 

 

 

 

En hakkekylling....



 

En dag blir en liten kylling født. En gul liten ball som piper i ett sett. Denne lille kyllingen er redd for  det meste. Alt er så stort, og den verden den fødes inn i er så kald. Bare noen timer etter den er født savner den varmen, mørket og tryggheten i egget den lå i. 

Kyllingen vokser fort, og forstår tidlig at i hønsehuset er det hirrarki. Det er en høne som bestemmer over alle. Den bestemmer hvem som skal få være, og hvem som skal hakkes på. Den får resten av flokken med seg også. Det er ofte alle mot en.

Den lille kyllingen blir halvoksen da lederhøna bestemmer seg. Nå skulle hun ta denne lille spirrevippen. Den lille har begynt å bli for pen. Lederhøna vil ha hanen for seg selv. Hun kakler og brisker med fjærende. Hun maner opp til harnisk i hønsegården. Alle de andre hønene er med. De tør ikke annet. Bedre å være med, en selv å bli tatt. 

De begynner i det små. De biter og napper den lille. Først på ryggen, så brystet før de etterhvert går etter stjerten. Det er plutselig nebb overalt. Den lille prøver å komme seg unna, men den blir presset lenger og lenger inn i hønsegården. Til slutt er det ingen vei å rømme. Den lille ender sitt liv i et lite hjørne.

Når bonden kommer finner han en liten ribbet høne. Den ligger der blodig og naken. Den er hakket til døde. Lederhøna brisker seg. Hun er stolt. Hun er stor. Hun er alt. 

Bonden tar den lille nakne bylten i bena og kaster den bak låven. Der ligger den som revemat. Resten av flokken prikker i seg mat og later som ingenting. Mulig de har for liten hjerne til å tenke på at den neste som mobbes til døde kan være den selv.. 

10% fraværsregel sier du??

 


 

Klokken hadde så vidt bikket 07. 00 da jeg hutrer i en rask gange over broen. Her var det bare å komme seg inn. Gradestokken viste 12 blå i Drammen i dag, Nordavinden blåste fra alle kanter, og jeg var stivfrossen før jeg var halvveis. Fytti heite den gufsen fra elva er kald.

Så, der foran meg ser jeg henne. Ung, kanskje 17 år i olabukse, vinterjakke og BARE ankler og joggesko! Jeg fikk nesten kuldeslag av å se på det. Herregud a meg! Det der måtte være ekstremt kaldt.

I følge en forsker i SINTEF  er områder som ankler, og som ikke er beskyttet av klær, ekstremt utsatt for varmetap. Du blir altså så fort kald at det kan være farlig. Dette med ankelsokker og joggesko var på moten i fjor, og trenden ser ut til å fortsette.

Jenta foran meg stopper opp ved lyskrysset, og da jeg står ved siden av henne kan jeg ikke dy meg. Jeg bare må spørre om hun ikke fryser halvt ihjel snart. Hun ser på meg! "Vintersko er det styggeste jeg vet! Heller fryse en å gå med dem!"  

Når jeg løper inn i varmen på jobben tenker jeg på ramaskriket som har vært, og er, om 10% fraværsregler på skolen... Gud hjelpe meg. Håper hun ikke får influensa da. Da ryker ikke bare sokkene, men da ryker karakteren også! 

 

 

Når barn mobber barn

 


(Stavanger aftenblad)

 

Jeg sitter her med en klump i magen, og tårer i øynene. Nok en gang har jeg fått høre en historie om barn som mobber barn. Nok en gang skjer dette på en av de laveste klassetrinnene på skolen, og nok en gang har ikke læreren fått det med seg.

Denne lille jenta  er tynn som en flis, men likevel blir det slengt mot henne at hun er feit. Alt hun har på seg blir kommentert, og gud bedre henne om hun har hull i sokken, eller har flekk på genseren. 

Mobberen er ei jente, like liten som henne selv, men utrolig stor i kjeften. Hun er en "smart" mobber og sier ingenting når det er stille eller få tilstede, men når de er mange og det er uro, hagler ukvemsordene. 

Dag ut og dag inn skjer dette, og selv om dette er tatt opp både med lærer, rektor, og de andre som er koblet inn i saken, forsetter det. Foreldreme har hatt møter på møter, men ingenting ser ut til å hjelpe. 

Jeg vet at de er på randen til å gi opp. De er på randen til å flytte, slik som mange av de som blir mobbet gjør. Det ser ut som om mobberne vinner gang på gang på gang. De drittungene blir værende, mens de som blir mobbet, flytter! 

Hvor er du lærer, spør jeg Hvorfor kan man ikke få slått ned på denne utingen? Disse barna er 7 år! Herregud, de går i 2 klasse, men likevel er mobberne blitt så "smarte" at de lurer dere? Tror du virkelig på at disse søte nydelige ungene ikke mobber?

I den siste tiden har jeg hørt mange historier, hvor de fleste kommer fra små trinnet. Her jobber mange nyutdannet lærere som aldri har vært bort i slike problemstillinger. Jeg sier ikke at det er lett å være lærer. Jeg sier ikke at det er lærern skyld, men jeg sier at mange har skylapper og ikke ser. 

Eller som denne lille jenta sa selv " lærerene hører bare på de som bråker, og ikke på hva som blir sagt av de stille"...

 

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
astmaogallergi/Monica's blogg

astmaogallergi/Monica's blogg

44, Drammen

Hei på deg:) Jeg er jente på 44 år som jobber som sykepleier på en privat lungeklinikk i Drammen hvor diagnosene for det meste er astma, kols og allergi. Jeg har selv astma forøvrig. Jeg vil i denne bloggen skrive litt om livet, og det jeg har sett, og opplevet som sykepleier. Håper du vil like det jeg skriver om. God lesning :) Ønsker du kontakt med meg kan du sende meg mail monicahsvendsen@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits